Kastet klærne foran MR-legen – “skulle jeg ikke kle av meg?”
Det var en gang en 16 år gammel jente som kledde seg naken foran legen sin – helt uvitende om at hun skulle beholdt klærne på.
For noen år siden skadet jeg kneet mitt på trampoline. Dette i seg selv er jo kjipt nok, men det skulle bli så mye verre den dagen jeg skulle ta MR av kneet for å sjekke skadeomfanget.
På den tiden visste jeg ikke hva MR var, men fikk vite av venner og familie at dette var en type røntgen som ikke bare viste bein, men også sener, muskler og lignende. Til dere som ikke vet hvordan en MR-”maskin” ser ut, så er det en stor jævla maskin med et hull i midten som man må ligge inni. Bare google det, så skjønner dere hva jeg mener!
Noen dager før MR-timen min snakket jeg med familien, som nevnte at man ikke kunne ha på seg BH med stålbøyler, eller bukser med knapper, siden dette kunne forstyrre MR maskinen. De fleste ville kanskje vært smarte nok til å skjønne at man fortsatt kunne ha på seg både BH og bukse, så lenge det ikke var knapper og stålbøyler i de. Men ikke jeg. Jeg tolket det som: du skal ikke ha på deg klær når du tar MR.
Dagen for MR kom, og sammen med pappa drar jeg til privatklinikken hvor MRen skulle skje. Etter å ha ventet noen minutter på venterommet, blir jeg kalt inn på et rom, hvor det sitter en ung (og ganske kjekk) lege. Han ber meg henge av meg tøyet på knaggen, mens han stirrer inn i PC skjermen for å mest sannsynlig klaregjøre MR-maskinen. Jeg tenkte det var litt rart at jeg måtte stå der foran han å kle av meg, men betrygget meg med tanken om at “dette er han sikkert helt vant til”, og plaggene forsvant. Alle, bortsett fra trusen (det var jo tross alt ikke stål o.l i den).
“Skal jeg bare gå inn?” sier jeg, kun iført en truse, mens jeg holder foran puppene mine. Legen snur seg, og med et forskrekket blikk røyser han seg uten å si noe og finner frem en sykehus bukse og noe som lignet på en BH. “Her, ta på deg dette er du snill” sier han, og setter seg foran PC-skjermen igjen. Jeg skjønte ikke så mye, men tenkte det var digg at jeg fikk litt klær, og ante fortsatt fred og ingen fare. Legen var jo ung, kanskje det var hans første MR. Det var nok derfor han var litt ubekvem.
Etter 30 minutter (eller noe?) i MR maskinen var jeg ferdig, og den unge legen ber meg komme bort for å se på bildene. “Det er nok menisken” sier han, og peker på bildet av kneet mitt. Legen sitter, og jeg står ved pulten hans. Jeg lener meg inn for å se på bildet, iført sykehus BHen min, i det legen utbryter “Off, beklager altså, men kunne du kledd på deg, jeg blir litt distrahert av brystene dine”. Kremt. Jeg var flau, og sjokkert. Min første tanke var; så utrolig uproft! Jeg kler på meg, holder masken så godt det lar seg gjøre, og fullfører den obligatoriske praten med legen før jeg trekker ut på venterommet igjen.
I bilen på vei hjem fortalte jeg pappa hva som hadde skjedd. Jeg fortalte at legen hadde vært så rar når jeg kledde av meg, og at han hadde sagt at han ble distrahert av puppene mine. “Men hvorfor kledde du av deg?” kommer det fra pappa. “Hæ, man må jo det, ellers klikker jo maskinen” svarer jeg, mens det begynner å gå opp for meg hva jeg har gjort. Pappa ler, og forteller meg at det ikke er vanlig å kle av seg når man skal ta MR. Nå ga alt mening. Stakkars lege. Her kommer det en 16 år gammel jente og kler seg naken, helt ut av det blå. Hjelp. Jeg døde så hardt av flauhet i det øyeblikket. Hva faen.. hahah.
Noen uker senere ble jeg lagt på operasjonsbordet. Jeg skulle operere menisken, men under operasjonen merker kirurgen at det er korsbåndet mitt som har røket, det er ingenting feil med menisken. Legen har visst sett feil på MR-bildene. Lurer på hvorfor 🙂
Hilsen “en fortsatt pinlig berørt jente”
Mer av dette
Hunden min dret på dørmatta til naboen – med crushet mitt på besøk
Skulle møte en gutt, men endte opp på tacokvelden til en fremmed familie
