SPALTER,  Tigerstaden

#8 – Mr. Big – The big love?

Jeg dater en gutt nå, vi har det veldig bra sammen. Etter en nydelig kveld, og en enda bedre natt våkner jeg opp med hans nakne kropp og armene hans rundt meg. I det jeg åpner øynene husker jeg nattens drøm. Jeg har drømt om Mr. Big. Hele natten. Igjen. 

Dag 2236. Fortsatt ikke over deg. 

Vi har alle en Mr. Big, har vi ikke? Det er seks år, tre kjærester og to skuffelser siden han kysset meg første gang. Skal jeg aldri lære? Eller vil jeg ikke innse at det aldri kommer til å bli oss. Nå tenker du sikker at det tok ti år før Mr.Big og Carrie ble sammen i «Sex and The city», men dette er ikke en sånn kjærlighetshistorie. Dette er den brutale og sanne virkelighet.

Før du leser videre skru på “Dancing on My Own» med Robyn, (Sett på sangen nederst i teksten) eller en annen kjærlighetssang du heller foretrekker. Sett deg godt til rette og vær klar over at kjærlighet gjør folk gale.

Mitt navn er Amanda Winter. Jeg er i midten av tyveårene og singel. Etter å ha vært i seks forhold og både kysset og datet fler enn jeg kan huske, prøver jeg fortsatt å bli klok på hva jeg vil ha. Jeg er en kjærestejente som elsker å være singel. Og det kan til tider være ganske komplisert.

Mr. Big er litt som dop. Han er sjarmerende, morsom, og når han ser på meg så stopper alltid verden opp! Vi datet i russetiden og hele sommeren etter. En perfekt siste sommer før alle flyttet ut av hjemmene sine, og hvert til sitt. Vi flyttet til hver vår storby, og prøvde på et slags avstandsforhold, noe som ble vanskeligere og vanskeligere. Spesielt siden jeg traff kjæreste nr. 3 i kort tid etter jeg flyttet. Kommer tilbake til han. Og selv etter alle disse årene blir jeg alltid svak når jeg ser han.

“Jeg kan fortsatt ikke tro at han tok henne med hit når han vet at jeg er her. Hvertfall med tanke på at vi klina for bare seks dager siden.”

Der sitter han, med kjæresten sin på fanget. Vi er på sommerhytta til venninen min. Jeg kan fortsatt ikke tro at han tok henne med hit når han vet at jeg er her. Hvertfall med tanke på at vi klina for bare seks dager siden. To måneder før dette sov han hos meg, så det kan vel ikke være så seriøst mellom dem? Dette er grunnen til at vi ikke kommer til å ende opp sammen, han skuffer meg alltid når jeg ikke trodde det var mulig å bli mer skuffet. Hun slenger hodet bakover, så det brune håret flyr og ler av noe han sier. Jeg treffer blikke hans idet jeg ser bort på dem. Magen min knytter seg og jeg snur meg mot Nathalie for å unngår de intense øynene hans. Hun klemmer hånden min og kysser meg på kinnet.

“Endelig etter fem år bodde vi i samme by, og tydeligvis bare fem minutter unna hverandre. “

Høsten jeg flyttet til Oslo møtte jeg han på byen. Jeg husker hvordan hjertet mitt hamret. Der var han, Mr. Big, rett foran meg, kjekkere enn jeg husket han. Endelig etter fem år bodde vi i samme by, og tydeligvis bare fem minutter unna hverandre. Han hadde forandret seg litt, jeg hadde jo sett han flere ganger de siste årene, på fester til felles venner. Vi hadde flørtet og han hadde flere ganger sagt han savnet meg, han kysset meg til og med en gang, men da hadde vi kjærester begge to, så det ble med det. Men denne gangen var det annerledes, nå hadde vi ingen unnskyldninger. Vi var single begge to og vi hadde ingen avstand å skylde på. Jeg fikk litt panikk, og tenkte «Er det nå det skjer? Er det virkelig gutten jeg tok kongla med i russetiden jeg skulle ende opp med? Gutten jeg aldri klarte å glemme.»

“han begynner å kjede seg og da kommer han til meg å sier han savner meg og at ingen er som meg.”

Han har alltid sagt at alt er så komplisert mellom oss. Han har hatt flere kjærester, men med erfaring går det en stund, han begynner å kjede seg og da kommer han til meg å sier han savner meg og at ingen er som meg. Fortsatt fortsetter han å si at alt er for komplisert. Er ikke komplisert bra da? Jeg ville tro alt annet er kjedelig. Håper han en dag innser det. Nå sitter du nok å tenker “kom deg over han, du fortjener bedre”. Vi heier jo aldri på disse guttene. Men tro meg jeg har prøvd.

Jeg lurer på om alle har en de ikke klarer å glemme? Eller om det bare er meg det er noe galt med. For jeg vet jo at han ikke er bra for meg. Og jeg vil jo egentlig ikke ha noe forhold til han, så hvorfor klarer jeg ikke å glemme han, og hvorfor klarer jeg ikke å slutte å tenke “Hva hvis?”.  Det verste er at denne pene jenta som sitter på fanget hans uvitende og ler, hun virker kjempe søt. Jeg føler meg litt som Emily in Paris, som kysser Gabriel, mens hun er hyggelig med kjæresten hans. Det føles feil. Uansett, kjekkere enn noen gang ser han på meg og smiler. Jeg føler vi er på forskjellige planeter, men bare 2 meter fra meg sitter min Mr. Big, bortsett fra at han ikke er min.

Love Amanda ❤︎

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *