Tigerstaden

# 7 – Du glemmer aldri din første kjærlighet, sant?

Du vet når du var yngre og så på One tree hill, eller en annen romcom du hadde sett tusen ganger før. Du gledet deg til du skulle møte din store kjærlighet og dere skulle gifte dere og leve lykkelig i alle dager. Det blir sjeldent sånn. Jeg har funnet ut at man må kysse noen frosker før man finner prinsen. Og med noen mener jeg selvfølgelig ikke hele dammen, men jeg tror det er viktig å prøve litt for å finne ut hva man vil ha. I hvertfall, første gang jeg ble kysset var ikke før jeg var 14 år. Jeg husker det som vått og kanskje ikke et av mine stolteste øyeblikk. Etterhvert kysset jeg flere gutter, men det var ikke før jeg var 16 år at jeg mistet jomfrudommen. Husker du din aller første kjæreste? Og er du så heldig og faktisk husker første gang du hadde sex? Jeg har hvertfall alltid vært glad for at jeg husker det.

Mitt navn er Amanda Winter. Jeg er i midten av tyveårene og singel. Etter å ha vært i seks forhold og både kysset og datet fler enn jeg kan huske, prøver jeg fortsatt å bli klok på hva jeg vil ha. Jeg er en kjærestejente som elsker å være singel. Og det kan til tider være ganske komplisert.

Jeg hadde akkurat blitt kjæreste med skolens kuleste gutt. Jeg følte meg veldig heldig, for akkurat denne gutten var forelsket i meg. Vi var sammen hele tiden, og klina overalt. Vi klina på kino, i kantina, i skogen og på sofaen til foreldrene hans. Jeg husker jeg var skikkelig forelsket. Den type tenåringsforelskelse du føler før du har opplevd å få hjertet ditt knust. Jeg var uredd og levde på en rosa sky.

En uke etter jeg fylte 16 år skulle foreldrene mine på hytta. Han skulle sove hos meg for første gang og jeg var spent og glad om hverandre. Jeg hadde fått en stor rosa dildo til 16 års dagen av venninnene mine. Den ble døpt Marius etter en jeg hadde vært forelsket i på ungdomsskolen. Nesten alle vennene mine hadde mistet jomfrudommen og jeg fikk streng beskjed om at det var viktig å forberede seg. Fredagen kom. Jeg husker jeg var nervøs hele dagen, men samtidig klarte jeg nesten ikke vente. Han ble med meg hjem rett etter skolen, vi laget middag, så film, badet i boblebadet og så gikk vi opp på rommet mitt. Han tente stearinlys og satte på sangen «Yellow» av Coldplay, og så hadde vi sex. Jeg husker det som ganske digg, og ikke vondt som man ser i filmer som “Bare Bea”. Klisje, jeg vet. Kanskje dette er en av grunnene til at jeg har fått et forvrengt syn på kjærlighet og kanskje litt store forhåpninger til gutter. Eller kanskje det er alle kjærlighetsfilmene jeg har sett for mange ganger?

Tiden gikk, vi vokste fra hverandre og han har vært sammen med en modell i seks år nå. Jeg ser han sjelden og har bare møtt han på noen fester opp gjennom. Men plutselig for noen uker siden en kald vinterdag i Oslo, sendte han en melding. Han skrev at han måtte snakke med meg og lurte på om vi kunne møtes for en kaffe i løpet av uken. Jeg fikk først litt panikk, så lo jeg litt. Deretter sjekket jeg han på Facebook. Fortsatt i et forhold. Det strømmet tusen tanker gjennom hode mitt. Hadde han fått en alvorlig sykdom, og nå skulle han si noen siste ord til meg før han skulle dø? Eller gikk det dårlig med forholdet hans og kanskje han var redd for å være alene så han ville sjekke ut markedet? Eller kunne det være at han aldri helt hadde klart å glemme meg? Jeg ble nysgjerrig og sa vi kunne møtes.

Torsdagen kom og vi møttes. Han hadde forandret seg en del og jeg undret på om han alltid kom til å ha en tilhørighet hos meg fordi han var min første. Både min første kjæreste og gutten som tok jomfrudommen min. Han ga meg en klem, han smilte og vips så følte jeg meg helt avslappet. Vi tok en øl hver istedenfor kaffe og praten gikk i hele tre timer. Han ville faktisk bare møtes for å fortelle meg at jeg betydde mye for han, og for å si unnskyld for alt han hadde gjort. Selv følte jeg vel egentlig at det var jeg som hadde vært den slemme i forholdet, men jeg sa ikke noe om det. Når vi satt der på en hyggelig bar på Grunerløkka og nippet til en øl hver kjente jeg plutselig et lite riv i magen. Hva hadde skjedd hvis vi fortsatt var sammen? Kunne han være gutten jeg skulle være med? Jeg kløp meg i låret og kom til meg selv. Nei, det var hyggelig å mimre tilbake, men det var kun det. Gode minner, og jeg husker jo grunnen til at det ble slutt.

Etter et par øl, mye latter og enda mer mimring ble det en mer flørtete tone mellom oss. Mer enn hva som var greit med tanke på at han fortsatt har en kjæreste. Jeg takket for ølen, og sa jeg måtte komme meg hjem. På vei hjem konkluderte jeg med meg selv at han ikke er drømmeprinsen min, og det var på en måte godt å møte han å få det klart. Uansett synes jeg det er rart hvordan jeg alltid får disse følelsene rundt han. Er det virkelig slik at du aldri glemmer din første kjærlighet, eller er det bare meg?

Love Amanda ♥️

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *