SPALTE,  Tigerstaden

#3 – Coronakjærester: Når du er hans Juliet, men han ikke er din Romeo

I filmer heier vi alltid på personen som blir dumpa. Vi får medfølelse, og synes ofte jenta som dumper den snille gutten er en bitch. Vel, i denne filmen er dette meg. Ikke skjønner jeg hvordan fuckboys holder ut. For det kjipeste i verden er å se en du bryr deg om være lei seg, og du vet at det er din skyld.

Enten du liker å være singel, eller har kjæreste, tror jeg vi alle er enige om at det var godt å ha noen å kose med når pandemien la seg som et teppe over Oslos-gater. Og jeg var intet unntak, jeg fikk meg corona-kjæreste. Problemet var bare at når corona avtok i sommer, avtok også følelsene mine. For man skal vel ikke være sammen med noen hvis det ikke føles hundre prosent riktig? Eller må vi rett og slett senke kravene og gi det en sjanse?

Mitt navn er Amanda Winter. Jeg er i midten av tyveårene og singel. Etter å ha vært i seks forhold og både kysset og datet flere gutter enn jeg kan huske, prøver jeg fortsatt å bli klok på hva jeg vil ha. Jeg er en kjærestejente som elsker å være singel. Og det kan til tider være ganske komplisert.

Jeg husker fortsatt den gråtkvalte stemmen og de rødsprengte øynene. Hvordan kunne det være så forskjellig? Hvordan kunne han føle så mye for meg, men jeg ikke klare å gjengi det? Han var ikke typen som gråt. Tvert imot. Jeg satt i favoritt sommerkjolen min, blomstrete med knyting i midjen. Jeg gråt jeg også. Dagen jeg sa jeg ville gjøre det slutt kom ikke akkurat som noe sjokk på han, men sjokket var hvor knust han ble.

Har du noe du blir ekstra tiltrukket av hos gutter? Jeg elsker ihvertfall høye gutter, noe Mr. Corona var. En del høyere enn de fleste faktisk. Han hadde mørkt halvlangt hår, var barsk og den mest sjarmerende gutten jeg noen gang hadde møtt. Første gang jeg møtte han var faktisk i sengen til et tidligere crush. Jeg husker han så på meg og klarte ikke ta blikket fra meg. Så sier han «Herregud så pen du er.» Med håret til alle kanter, gårsdagens sminke og en altfor stor lånt t-skjorte tar jeg til meg dette komplimentet. Litt rart, men jeg falt for han med en gang. Til tross for at jeg lå i sengen til kompisen hans.

Fire måneder etter jeg møtte Mr. Corona i sengen for første gang, møtte jeg han på byen. Jeg husker han flørtet med mange jenter, pene jenter. Helt til han så meg, da var jeg hans eneste fokus. Han ble med meg hjem den kvelden, men til min skuffelse sovnet han idet vi kom inn døren. Jeg tror det var dette som gjorde han så interessant. Han kom ikke bare for å ha sex med meg, han ville være med meg også. For det tok lang tid før vi hadde sex. Men når vi først begynte å være sammen, kunne vi ha sex både tre og fire ganger i løpet av en dag. Det beste med å være “nyforelsket” spør du meg. Jeg lurer på om vi hadde blitt kjærester hvis det aldri hadde vært en pandemi? Ville jeg bare ha en kjæreste fordi jeg ikke kunne date noen andre? For det ble corona, og det var oss to hele tiden. Og sånn var det bare.

Uansett her satt vi, i en pandemi, syv måneder senere. Hvorfor skal det virkelig være så vanskelig? Her har jeg en altfor bra gutt som både er kjærlig og snill. Han har bra jobb, livet på stell, og ikke minst han er gal etter meg. Nå skal det sies at jeg er blitt over gjennomsnittet kresen. Problemet er bare at jeg har vært håpløs forelsket før, og jeg er mer romantisk enn noen andre jeg kjenner, så ikke fader om jeg tar til takke med en jeg ikke liker skikkelig, skikkelig godt! Jeg er for ung til å gi opp Mr. Right. Jeg har datet flere bra karer. Hvem prøver jeg å lure? Mer enn bra karer, fantastiske, snille og omsorgsfulle karer. Og de kan være så kjekke som bare det, men noen ganger har det viktigste, og deiligste av alt manglet. Nemlig passion! For hva er vel et forhold uten dyp intensitet og god kjemi? Noen ganger lurer jeg på om vi har fått et forvrengt syn på kjærlighet, og titter vi oss alltid over skulderen etter noe bedre? For min del var gresset grønnere på andre siden.

Jeg tror ikke jeg er den eneste som har høye forventinger til drømmemannen. Så når ikke gutten kommer ridende på en hvit hest og lover deg verden, så står det ikke til forventningene? Hvis han ikke er høy nok, kjekk nok, eller rik nok, så er han ikke Mr.Right. Og hva hvis alt er perfekt, og han er verdens snilleste, men følelsene ikke er der. Corona eller ikke. Hva gjør du da? Jeg er faktisk usikker, men noe jeg er sikker på er ekte kjærlighet! Jeg tror på skjebnen, jeg tror på kjærlighet ved første blikk, men mest av alt tror jeg på klikket. Når du møter noen og alt bare føles riktig, eller kanskje ikke alt, men det er liksom greit det også. Det er det jeg venter på.

Love Amanda ❤︎ 

Følg meg på instagram 💋

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *